Brystløft
 Hensikten med en brystløftoperasjon er å løfte og stramme opp bryster som er blitt slappe og hengende, ofte etter fødsler og amming. Operasjonen ligner mye på brystreduksjon, men ved brystløft fjernes kun hud og ikke kjertel- og fettvev. Brystenes volum vil derfor ikke bli mindre etter et løft. Et brystløft vil imidlertid i de fleste tilfeller gjøre at brystene virker større. Brystløft kan i utvalgte tilfeller kombineres med innleggelse av silikonproteser (se brystforstørrelse).
Brystløft på Teres-klinikker - en oversikt
Brystløft i Oslo og omegn:
|
Brystløft i Stavanger
|
Brystløft i Tromsø og Bodø
|
Brystløft i Kristiansand
|
Brystløft i Trondheim
|
Brystløft i Bergen
|
|
|
Stockholm
|
|
|
|
|
Operasjonsmetoder
Som regel utfører vi brystløft med en av to forskjellige teknikker. Den vanligste operasjonsmetoden skjer med snittføring som er helt lik brystreduksjon, dvs med snitt rundt brystvortene og med en "omvendt T" under brystet (Figur 1). Denne teknikken gir det mest effektive løftet og er best egnet for de som har stort hudoverskudd og behøver relativt mye løft.
Ved den andre teknikken blir arret liggende rundt brystvortene og forløpe som en speilvendt "L" under brystvortene (Figur 2). Med "L"-snittet får man fjernet mindre hud slik at denne teknikken egner seg best for de som har små bryst og lite til moderat hudoverskudd.
En tredje teknikk er ”Benelli’s metode” hvor man kun fjerner en ”smultring” med hud rundt brystvortene. Fordelen er at arret bare blir rundt brystvorten. Som regel er dette en dårlig metode fordi løfteeffekten som oppnås er svært liten. Dessuten har brystvorten en tendens til å utvide seg når tiden går.
En fjerde teknikk er en såkalt ”vertical mammoplasty” (”Lejour”). Her blir arret liggende rundt brystvorta og som en vertikal strek fra brystvorta og ned til omslagsfolden under brystet. Denne teknikken gir også relativt liten løfteeffekt og et noe ugunstig arr under brystet der hvor snittet sluttet.
Brystløft og silikonproteser
Denne kombinasjonen er fullt mulig, men gjøres relativt sjelden. Årsaken er at tyngden av silikonprotesene øker vektbelastningen belastning på arrene og at disse derfor har en tendens til å bli bredere og styggere enn om man ikke hadde lagt inn proteser samtidig. Likeledes vil vekten av silikonprotesene gjøre at brystet har større tendens til sige ned etter operasjonen slik at man får mindre effekt av løftet. Kombinasjon av brystløft og proteser bør derfor bare gjøre når det foreligger et stort hudoverskudd og lite innhold (kjertelvev) i brystene. Det er også fornuftig å ikke velge for store proteser. Et alternativ er å gjøre et brystløft i en egen operasjon og så legge inn proteser når arrene etter brystløftet er grodd og brystet er ”stabilisert”, - dvs etter 6-12 måneder.
 Komplikasjoner og bivirkninger ved brystløft
Det største problemet er at arrene nesten alltid blir godt synlige selv om de blekes med tiden. Det andre hovedproblemet er at brystene pga tyngdekraften alltid vil ha en tendens til å sige noe etter operasjonen. Dette problemet er større jo større og tyngre brystene er. Som en grov hovedregel kan vi si at pasienter som bruker A- eller B-cup i utgangspunktet egner seg godt for brystløft, mens pasienter som bruker C-cup vil ha større tendens til å sige etter operasjonen. Å gjøre brystløft på pasienter som bruker BH med D-cup eller større vil normalt være lite hensiktsmessig. For pasienter med så store bryst må man kombinere løftet med en brystreduksjon for å oppnå et godt langtidsresultat.
Som ved alle operasjoner er det alltid en mulighet for infeksjoner eller blødning, men dette er heldigvis svært sjelden ved brystløft. Nedsatt følelse i brystvortene kan forekomme men også dette er sjelden og som regel forbigående. Likeledes kan evnen til å amme bli nedsatt. Et annet aspekt er at en ny graviditet med etterfølgende amming vil kunne ødelegge en del av operasjonsresultatet. Dette er hovedårsaken til at vi anbefaler å vente med brystløft til etter man har fått de barna man skal ha.
Forberedelser før operasjonen
En stødig BH tas med til klinikken på operasjonsdagen. Vi anbefaler sports-BH med god støtte og uten spiler. Det gjøres en helkroppsvask med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub) kvelden før operasjonen og på selve operasjonsdagen. Som regel brukes forebyggende antibiotika (vanligvis Azitromax og de to tablettene tas kvelden før operasjonen). Brystløft utføres nesten alltid i lokalbedøvelse sammen med sedasjon/ ”likegladmedisin”.
Etter operasjonen
Etter et brystløft vil det være stramming i sårkantene og røyking vil derfor være særdeles ugunstig. Derfor frarådes røyking på det aller sterkeste. BH skal brukes dag og natt i 6 uker, deretter på dagtid. Arrene skal tapes med tape (Micropore eller Scanpor) så lenge arrene er røde (normalt 3-4 mnd). Det første bandasjeskiftet gjøres etter 1 uke. Det meste av syingen skjer under huden med sting som løser seg opp av seg selv. Av og til settes i tillegg en del ”pyntesting” i huden som må fjernes. Tidspunkt for stingfjerning varierer noe og dette avtales etter operasjonen.
|
Overlege dr.med, Petter Frode Amland er spesialist i 
Overlege MD Vanja Busic er spesialist i plastikkirurgi og håndkirurgi fra 1999. Tidligere jobbet som overlege ved Telemark sentralsykehus fra 2001 til 2005. Fra 2005 til 2009 jobbet som overlege ved Stavanger universitetssykehus med ansvar for mikrokirurgi.
Overlege Tomm K. Bjærke er spesialist i plastisk kirurgi med bred erfaring innen både estetisk og rekonstruktiv estetisk plastikkirurgi. Han har tidligere arbeidet som overlege ved Plastisk Kirurgisk avdeling på Rikshospitalet i Oslo.
Dr. Bretteville er født i 1939. Han tok medisinsk embetseksamen i Glasgow i 1963 og ble i 1968 opptatt som fullverdig medlem i Royal College of Surgeons. Han har plastikkirurgisk utdannelse fra Skottland og Rikshospitalet i København.
Dr. Margareth Bruheim født 1962, har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen 1990. Hun er godkjent spesialist i 
Overlege Christian Busch er spesialist i 
Overlege dr.med. Odd Petter Elvenes er spesialist i plastisk kirurgi. Spesialistutdannelse fra Regionsykehuset i Tromsø, Haukeland sykehus og Rikshospitalet i Oslo. Medisinsk doktorgrad innen kirurgisk patofysiologi i 2003 fra Universitetet i Tromsø.
Overlege Ola Evjen er spesialist i 
Dr. Margit Hammerstad, født 1955, tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1983, og ble spesialist i 
Overlege Morten H. Haug er spesialist i 
Dr. Eystein J. Hauge er spesialist i 
Dr. Lars Haukeland, født 1966, har medisinsk embetseksamen fra Hannover, Tyskland, 1992. Han er godkjent spesialist i 
Overlege Anne Elisabeth Isern er spesialist i både gynekologi og 
Overlege Nils Lykke er spesialist i 
Overlege Mette Margrete Haga er spesialist spesialist i 
Overlege dr.med. Helge Einar Roald er spesialist i 
Overlege dr.med. Frode Samdal er spesialist i 
Overlege Knut Chr. Skolleborg er spesialist i 
Overlege dr. med. Frank F. Steinbach er spesialist i 
Dr. Kjetil Stubberud, født 1965, har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, 1992. Han er godkjent spesialist i generell kirurgi og 
Overlege Tyge Tind Tindholdt er spesialist i 
Overlege Thom K. Topstad er spesialist i 
Overlege Ayman Zakaria er spesialist i 
Overlege Tom Inge Ørner er spesialist i plastikkirurgi fra Haukeland Universitete sykehus i Bergen. Dr. Ørner hadde etter dette en lang rekke opphold ved private klinikker og sykehus i Sverige, Finland, Frankrike, Sveits, Tyskland, England, USA, Brasil og Australia.
Dr. Kjell Aass, født 1944, tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1969. Han ble spesialist i generell kirurgi i 1979 og plastisk kirurg i 1985.