Bukplastikk / mageplastikk - fjerning av overflødig hud på magen
Fettansamling i mageregionen kan fjernes ved fettsuging alene med godt resultat dersom det er god elastisitet i huden. Foreligger det mye løs hud er fettsugning alene ikke tilstrekkelig behandling. Man må da i tillegg gjøre en oppstramming av magehuden, en såkalt bukplastikk. Hos noen kvinner er dessuten de to delene av magemusklene sprengt eller tøyd fra hverandre i løpet av graviditeter, og hos disse vil det være kunne være nødvendig å reparere dette ved å sy sammen de to muskelbukene.
Det er 5 forhold som kan virke inn på magens "fasong": Hvirvelsøylens krumning, innvollene og mengden innvollsfett, magemusklene, underhusfettet og hudens tilstand.
Hos de fleste vil fettmengden både i underhuden og rundt innvollene kunne reduseres ved slanking og/eller mosjon. Magemusklene vil likeledes kunne oppstrammes ved hjelp av systematisk trening. Løs og overflødig hud kan man imidlertid dessverre verken slanke eller trene bort. Diverse "vidunderkurer" har heller ingen effekt, det eneste som hjelper er en kirurgisk behandling hvor man fjerner den overflødig huden. Ofte vil man samtidig med fjerning og oppstramming av huden suge bort uønsket fett som er vanskelig å slanke bort. Snittet ved bukplastikk legges vanligvis like over kjønnsbehåringen ("bikinisnitt") slik at arret kan skjules av en bikini eller truse.
Liten mageplastikk - under navlen
Dersom det foreligger løs hud bare under navlen vil det være tilstrekkelig å utføre en såkalt liten mageplastikk for å få et godt resultat. Ved en liten mageplastikk vil man ikke oppnå noe oppstramming av huden ovenfor navlen. Liten mageplastikk kan kombineres med fettsuging både over og/eller under navlen. Operasjonen utføres normalt i lokalbedøvelse med intravenøs likegladsmedisin og er et betydelig mindre inngrep enn full mageplastikk.
Full bukplastikk
Full bukplastikk er nødvendig for å oppnå et godt resultat dersom det foreligger løs eller overflødig hud også ovenfor navlen. Hudsnittet (arret) legges på samme sted som ved liten bukplastikk, men det fjernes mer hud og området hvor huden løsnes er mye større (helt opp til de nederste ribbena). Huden som er løsnet over navlen dras med mot bikinisnittet og det lages nytt hull for navlen. Også ved full bukplastikk er det vanlig å kombinere denne med fettsuging. Full bukplastikk utføres i narkose og det legges vanligvis inn 2 tynne plastdren som fjernes etter 4-5 dager. Sykmeldingstiden er vanligvis dobbelt så lang som ved en liten bukplastikk, dvs 3-4 uker.
Før operasjonen
Bukplastikk er ingen slankemetode, selv om vi ofte samtidig fjerner lokaliserte fettansamlinger ved hjelp av fettsuging. Pasienter som har overvekt av betydning må slanke seg før en slik operasjon. Overvekt øker risikoen for komplikasjoner i betydelig grad og gjør også resultatet av operasjonen dårligere. Angående rutiner vedrørende bruk av medisiner, faste, forebyggende antibiotika og bruk av bakteriedrepende såpe vises til egen informasjon.
Operasjonen
Operasjonsdagen møter man fastende. Ved full bukplastikk i narkose vil man måtte hvile noen timer på klinikken innen man reiser hjem. Ved operasjonen blir det videre vanligvis innlagt 2 små plastrør (dren) som samler opp blodsiv og vevsvæske som alltid kommer etter en full bukplastikk. Drenene fjernes vanligvis etter ca. 4-5 dager.
Etter operasjonen
Etter operasjonen vil det alltid være stramming i såret. Det er derfor tilrådelig å ha bøyd hoftene, dvs ligge med puter under knærne og gå tvekroket de første dagene etter operasjonen. Arret vil nesten alltid bli godt synlig til å begynne med på grunn av strammingen, men dette vil i regelen bedre seg med tiden. Følelsen i huden over snittet vil bli nedsatt etter operasjonen. I løpet av 6-12 mnd vil det meste av følelsen komme tilbake hos de fleste pasientene.
Pasienter som har gjennomgått full bukplastikk bør de første dagene stort sett holde seg i ro på sofaen eller i sengen. Det er dog viktig å røre på tær og ben for å forhindre dannelse av blodpropp. Man vil man trenge hjelp til barnepass og husarbeid i minst 2-3 ukers tid. Vanlig sykmeldingstid for liten mageplastikk er ca 2 uker og for full mageplastikk ca 4 uker.
Komplikasjoner og bivirkninger
Full bukplastikk er et relativt omfattende inngrep og det foreligger en viss risiko for komplikasjoner. Dette gjelder spesielt dersom man opererer overvektige pasienter, samt dersom pasientene trosser røykeforbudet. Væskeansamling under eller i såret vil som regel suges opp av drenet, men kan i sjeldne tilfeller også oppstå etter drenene er fjernet. Blodansamlinger og infeksjoner er sjeldne men kan forekomme som ved alle andre operasjoner. Hudavstøtninger (nekrose) i sårkantene kan forekomme spesielt hos røykere. Dette er en tilstand som ofte er greit å behandle, men som vil kunne medføre en noe lengre sykemelding samt noe flere og hyppigere kontroller med sårskift og sårstell. Mindre etter operasjoner vil da ofte være påkrevet når det hele har grodd.
På pasienter hvor det fjernes svært mye løs hud vil det kunne oppstå såkalte eselører i endene av arret. Dette kan korrigeres ved senere inngrep i lokalbedøvelse.
Pasientene fornøyd med resultatet
Godt motiverte pasienter som har hatt plager på forhånd blir nesten alltid godt fornøyde med resultatet. Pasienter med mye fett inne i bukhulen, slappe magemuskler og/eller stor svai i korsryggen vil ofte få et noe dårligere sluttresultat.
Finn din Teres-klinikk
Bukplastikk i Oslo og omegn
Bukplastikk i Kristiansand
Bukplastikk i Stavanger
Bukplastikk i Bergen
Bukplastikk i Trondheim
Bukplastikk i Tromsø og Bodø
Bukplastikk i Stockholm
|
Overlege dr.med, Petter Frode Amland er spesialist i 
Overlege MD Vanja Busic er spesialist i plastikkirurgi og håndkirurgi fra 1999. Tidligere jobbet som overlege ved Telemark sentralsykehus fra 2001 til 2005. Fra 2005 til 2009 jobbet som overlege ved Stavanger universitetssykehus med ansvar for mikrokirurgi.
Overlege Tomm K. Bjærke er spesialist i plastisk kirurgi med bred erfaring innen både estetisk og rekonstruktiv estetisk plastikkirurgi. Han har tidligere arbeidet som overlege ved Plastisk Kirurgisk avdeling på Rikshospitalet i Oslo.
Dr. Bretteville er født i 1939. Han tok medisinsk embetseksamen i Glasgow i 1963 og ble i 1968 opptatt som fullverdig medlem i Royal College of Surgeons. Han har plastikkirurgisk utdannelse fra Skottland og Rikshospitalet i København.
Dr. Margareth Bruheim født 1962, har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen 1990. Hun er godkjent spesialist i 
Overlege Christian Busch er spesialist i 
Overlege dr.med. Odd Petter Elvenes er spesialist i plastisk kirurgi. Spesialistutdannelse fra Regionsykehuset i Tromsø, Haukeland sykehus og Rikshospitalet i Oslo. Medisinsk doktorgrad innen kirurgisk patofysiologi i 2003 fra Universitetet i Tromsø.
Overlege Ola Evjen er spesialist i 
Dr. Margit Hammerstad, født 1955, tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1983, og ble spesialist i 
Overlege Morten H. Haug er spesialist i 
Dr. Eystein J. Hauge er spesialist i 
Dr. Lars Haukeland, født 1966, har medisinsk embetseksamen fra Hannover, Tyskland, 1992. Han er godkjent spesialist i 
Overlege Anne Elisabeth Isern er spesialist i både gynekologi og 
Overlege Nils Lykke er spesialist i 
Overlege Mette Margrete Haga er spesialist spesialist i 
Overlege dr.med. Helge Einar Roald er spesialist i 
Overlege dr.med. Frode Samdal er spesialist i 
Overlege Knut Chr. Skolleborg er spesialist i 
Overlege dr. med. Frank F. Steinbach er spesialist i 
Dr. Kjetil Stubberud, født 1965, har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, 1992. Han er godkjent spesialist i generell kirurgi og 
Overlege Tyge Tind Tindholdt er spesialist i 
Overlege Thom K. Topstad er spesialist i 
Overlege Ayman Zakaria er spesialist i 
Overlege Tom Inge Ørner er spesialist i plastikkirurgi fra Haukeland Universitete sykehus i Bergen. Dr. Ørner hadde etter dette en lang rekke opphold ved private klinikker og sykehus i Sverige, Finland, Frankrike, Sveits, Tyskland, England, USA, Brasil og Australia.
Dr. Kjell Aass, født 1944, tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1969. Han ble spesialist i generell kirurgi i 1979 og plastisk kirurg i 1985.